Fars stemme

2017

”Fars stemme” tar utgangspunkt i en jeg-person som opplever at faren blir dement og gradvis mister biter av minnene sine. Det fører jeg-personen ut på en minnereise tilbake til barndommen, der forholdet til faren er sentralt. Den siste delen foregår i nåtiden der faren må på institusjon, og balansen i forholdet er forrykket. Utgitt på Wigestrand Forlag i 2017 og har kommet i to opplag.

Dikt fra boken:

 

Barnet sover under sengen

når natten kommer slengende

med tomflaskene

kryper det opp i Guds fang

 

Jesusbildet vokser og minker

kveldsbønnen brummer

og far setter åregaflene i taket

ror huset vekk gjennom gatene

 

*

 

Opp av gresset

vokser nye spirer

mor med løvetann i hendene

 

far går ut av blokken

nybarbert med flaskeskip i

sjømannskisten

som han har båret på land

full av salt og bølger

 

han eldes for hvert skritt

går langsomt nedover tidens allé

stanser som en fremmed utenfor institusjonen

der står mor med en blomsterbukett og sier

her er ditt nye hjem

 

*

Noen ganger fyller søster

dagligstuen med trekkspillmusikk

far og mor danser bortover parketten

 

som et ungt brudepar på et Chagall-maleri

tiden ler bak døren og alderdommens

grå ugle tar pause

 

en dag spiller hun på rommet hans

far stemmer i julesanger

gjemt bak i hodets villnis

av hvithårete vidder av minner

 

Fra anmeldelser:

”I sin åttende diktsamling har Truls Horvei igjen lykkes i å løfte hverdagen og drysse ut mild melankoli. Far stemme er fylt med øm, real og varstemt poesi. Rent ut en nydelig liten diktsamling.”

Anders Neraal, Bok 365

 

”Jeg ble ble beveget når jeg leste Fars stemme, og for meg er det selve malen for hva jeg liker av dikt. Dikt skal bevege meg på en eller annen måte. Fars stemme gjorde meg sint, trist, melankolsk, men fikk meg også til å trekke på smilebåndet”.

Agnes Matre, anmeldelse på bloggen Vikarierende motiv