Hei! Jeg er altså forfatter, født i 1957 i Bergen og har siden 1984 vært journalist i Haugesunds Avis. Sommeren 2021 ga jeg meg, ble tidlig-pensjonist  og forfatter på heltid.  Jeg bor på Stord i Sunnhordland, og der har jeg bodd siden 1987.

Mitt første litterære forsøk hadde jeg på trykk 20 år gammel. Da hadde jeg skrevet dikt siden jeg var 15 år, inspirert av blant annet rocketekster og poeter som Jan Erik Vold og Rolf Jacobsen. Min første bok kom i 1988, diktsamlingen Havfruehester. Den viser en klar påvirkning fra surrealisme, særlig surrealistiske billedkunstnere som Salvador Dalí og René Magritte. Nå har jeg utgitt til sammen ti diktsamlinger. I  2017 kom Far stemme. Den har jeg omtalt som min mest personlige bok, og handler om en voksen mann som opplever at faren har fått demens og må på institusjon. Dermed går han tilbake til sin egen barne – og ungdomstid for å se nærmere på forholdet far-sønn. Hvordan faren var og han selv som barn.

 Fars stemme ble en poesimonolog med Scenekraft i Haugesund høsten 2020. Premiere skulle være 7. mai i Festiviteten, men koronakrisen gjorde at stykket blir utsatt. I stedet laget Scenekraft en svart-hvitt film på en halvtime bygd på monologen. Min ferskeste diktsamling kom høsten i februar 2021, Noen gram stillhet. Jeg skriver om pandemien, nedstengingen av samfunnet og stillheten i naturen, og den uroen som mange av oss opplevde.

Ungdomsbøker

Den andre delen av forfatterskapet mitt er ungdomslitteratur. Jeg skrevet ungdomsromanene Blå strenger (1994) og Siste kvelden (1996), begge med handling fra bergensmiljø tidlig i 70-årene. Tonen er bergensk, replikkene til mine tre helter, Piddi, Musen og Stilken også. De to bøkene handler om vennskap, konflikter, lengseler og rockemusikk. Et underliggende tema er feighet kontra mot. Om å bevege seg ut i ungdomsårenes usikkerhet. Jeg har også laget en barnetime for de minste – og hatt en rekke skoleoppdrag.

I dag er jeg først og fremst poet og har jobbet mest med dikt de siste femten årene. Kanskje det kommer mer litteratur for barn og unge etter hvert? Who knows.

Musiker-samarbeid  

I 2003 skrev jeg haikudikt-boken Bortenfor haugen, bak plommetreet. Det gjorde at jeg begynte å samarbeide med musiker Roy Ole Førland. Vi hadde forresten et bandprosjekt sammen med andre musikere fra Stord i 1992-1993. Samarbeidet førte til CD-en Haikutronics (2005) der mine haikudikt får tonefølge av Roy Oles elektronika. Vi har hatt flere konserter sammen, og workshops på skoler gjennom Den kulturelle skolesekken. Roy Ole har også laget til musikken på CD-en til diktboken Moods of Horvei, (2011) samt CD-ene Paraplyer ved havet (2013) og Søvnløs (2015). De to siste kan du høre på Spotify, Tidal og andre strømmetjenester og er mer rockete i formen. Per er i dag har jeg utgitt i alt seks CD-er med poesi og musikk.

For tiden er jeg med i en trio, Horvei, Hystad og Gjersviks Jazz & Poesi der vi blander mine dikt med jazzlåter. Det går en del i improvisasjon også.

I denne korte biografien kan også nevnes at jeg var kulturjournalist i Haugesunds Avis fra 2003 til 2021. Har også stilt ut egne haiku i glass og ramme, og har hatt mange forfatteroppdrag; i skolen og andre høvelige steder. I mitt nye pensjonistliv har jeg også begynt å male med akvarell og akryl. I 2022 hadde jeg to utstllinger i Print og Ramme, Stord og Galleri Losjen i Fitjar sammen med Per Olav Kobberstad. Selvlærte innen kunstfeltet er vi begge to.

Løfte på hverdagen

Noe program som forfatter har jeg ikke, bortsett fra jeg at jeg ønsker å løfte på hverdagene, spre noen metaforer og bilder til lesere og drysse mild melankoli utover verden. Eller finne fram til det små historier i det opplagte: i vinduskarmen /døde fluer/ ingen vil savne. Og kanskje lage noen større historier, i diktform eller i andre sjangrer. Selv om mange av diktbøkene mine har et billedrikt språk og ligner hverandre språklig, har de ulike tema: barndom og oppvekst, demens, pandemi og et natur- og miljøperspektiv.

Å skrive poesi er en måte å se verden på. Leke med språket. Virvle opp støv fra virkelighetens veier og vidder. «Jeg skriver dikt/ fordi fingrene, hjernen/ krever poetisk handling», som det heter i et dikt fra Noen gram stillhet. 

Wikipedia/ Truls Horvei. Sjekk meg også på Facebook.