Noen gram stillhet
«Noen gram stillhet» bærer preg av pandemien vi har stått i de siste årene. Og stillheten som du finner i naturen, i tomme gater og stillhet fylt med uro over den besværlige tilværelsen. Her er dikt om det umulige med å reise bort, kjenne blaff av glede over fuglesangen, og de tunge dagene når ensomheten fins både inne og ute. Når vil pandemien gi seg? Vi blir så inderlig lei av restriksjoner og mutasjoner.
Som det heter i bokens siste dikt, «Blues for 2020/2021»: jeg er lei av å vente/ lei av at vi aldri når fram til døren der det står: utgang/ lei av at det tar tid å vaksinere kloden.
Tysvær Bygdeblad skriver i en anmeldelse: «Det kunne vore dikt frå krigens dagar, og skildringane er gode og sterke. Men først av alt er det påfallande herleg å lese noko som skaper ein stillhet. Det er fortellarkunst.»
Dikt fra boken:
NÅR
Når håpet virker tynnslitt
når alt ser mørkt og trasig ut
når dagene sklir vekk og
ensomheten roper ut i gaten
når hjemme er der du puster
og lever uten andre fjes
når vår og sommer blir
unntakstilstander
når vi blir syke av å tenke på
at vi kan bli syke
da kan vi ro mot
en lysere morgen
trøste oss med at det ikke går
nedenom og hjem,
men det går over, det går
over en dag i den skjøre
framtiden