30 år siden debuten, eller mer presist 31 år

Havfruehester

 

I februar 1988 kom min første diktbok ut, Havfruehester. Altså 30 år med diktbøker og to ungdomsromaner, og tusenvis av artikler og reportasjer som journalist i Haugesunds Avis. Den første boken er det alltid noe spesielt med. Følelsen med å stå med en bok i neven, den som du har strevet med i flere år og omarbeidet i ulike versjoner. En glede over å få til noe, og å være i gang som forfatter. Siden har det kommet sju diktbøker, og flere CD-er med poesi og musikk.

Havfruehester kom ut på Grøndahl og var resultat av mange års interesse for poesi. Surrealistiske billedkunstnere som Salvador Dalí, Marc Chagall og René Magritte var større inspirasjonskilder enn forfattere og poeter. Jo, jeg hadde lest Georg Trakl da jeg studerte allmenn litteraturvitenskap på Universitetet i Bergen, og han får tilegnet et dikt i boken. Lenge hadde jeg vært opptatt av Rolf Jacobsen og japansk haiku-diktning. Vi finner ett haikudikt i boken, men ellers er den preget av en noe famlende og søkende poet, som hadde fått dikt på trykk i tidsskriftene Vinduet, Poetica, Poesi og Dagbladet og ikke minst i antologien Signaler 87.

Like viktig å få tilbakemeldinger fra forlag, er kontakten med andre forfattere. Havfruehester ble lest av tre som jeg kjente på den tiden, Ragnar Hovland, Jon Fosse og Per Olav Kaldestad. Jeg ba de lese manuset, og de kom med innspill. Boken er et resultat av ca. 500 dikt, skrevet over tid, og 50 av diktene kom med i boken. Sju versjoner måtte til før diktsamlingen ble ferdig. Men hva skulle boken hete? De første utgavene het Lepper, hav. Da manus var omtrent ferdig, satt jeg igjen med over 20 tittelforslag. Jeg spurte hva Per Olav syntes blant alle forslagene , og han foreslo Havfruehester. Et konstruert ord som spiller både på havfruer og hester. Jeg husker at en diktbok kom ut i 1986 som het Gitarklode av Petter Schramm. Likte den merkelige ordsammenstillingen, og i god surrealistisk ånd.

Surrealisme og det fabulerende har fulgt meg siden. Og det konkrete haikudiktet renset for metaforer. To kontraster. Det året boken kom ut, fikk jeg ca. sju anmeldelser. Ca. fordi et par kan knapt kalles for anmeldelse. Mottagelsen var varierende, men jeg gledet meg i alle fall i den i Bergens Tidende, skrevet av Eilif Armand. Han skrev blant annet:

”Det absurde i tilværelsen aksepteres med stort alvor, men også med munterhet og selvironi. Et ungt menneske har på befriende måte funnet den rette avstanden mellom seg selv, drømmen og ”virkeligheten”.

Her er tre dikt fra debutboken:

HAVET I ROMMENE

Vann siver gjennom skjulte sprekker
havet flyter i kjøkkenet
Tangen vokser helt inn på badet

Lenge har vi rodd fra rom til rom
uten båt og årer
Ledestjernen i taket er skrudd av

I bokhyllen morser fyrlykten
en gul beskjed

NESTEN ALLTID VARME

Og nesten alltid varme
i rommene, mellom kroppene
Lyden av dine skritt

gjennom tankene mine, håret
ditt i rommets vind, åndedrettet
fra barnerommet. Kan du

høre at de drømmer?

DEN GRØNNE FJORDEN

Håret hennes på lakenet
Månens hvite
hester inn vinduet

Fra den grønne fjorden
orgelmusikk

 

Dette innlegget ble første gang publisert på min Facebook-konto  mars 2018.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *