Fanden vet
Diktsamling, utgitt på Aschehoug 1991. Grunnstemningen er sorgmunter og litt desperat, uttrykket nærmer seg det surrealistiske. Dikter-jeget gjør verbale rundkast og er ofte selvironisk. Han kler seg gjerne i masker som han tar av og på, ettersom det passer.
Dikt fra boken:
De feite palene
De feite palene
spreller på asfalten
jeg kysser halsen din
brevene mine er stemplet
pe postkontoret ved havet
denne umåtelige fiskelykken
disse dagene som skjærer
som angler i fingertuppene
og du drar vekk i en robåt
Forundringspakke
Jeg fanger verden
med blikket mitt
lenge har jeg lett etter
et landskap jeg kan sende deg
som forundringspakke
tiden gnager i kjøttet
jeg er for ung til å være gammel
Engang skal jeg svømme
gjennom sorgens elv
uten deg
Den magiske dagen
Natten er en moped
som tanker drømmer ved
elvebredden
jeg leter etter månens
lys og hjulspor fra
den magiske dagen
Fra anmeldelse:
«Horveis diktsamling er eit spennande, ikkje heilt ut realisert, poetisk prosjekt, der ikkje minst sjølvironien, koketteri, spel og forstillelse er viktige verkemiddel. Mest av alt er det humøret, det leikefulle, overskotet, som gjer at dette er dikt ein har godt av å lese.»
Hans H. Skei i Dag og Tid, 1991
