Stjernehuset
Diktsamling utgitt på Aschehoug 1992. Minner og erindringer der barndom veksler med nåtid. Om å vokse opp i en blokk, i Stjernehuset på Landås i Bergen. Her er flere dikt å være far til småbarn; datteren til forfatteren, Line, får et eget dikt, «Humlepiken», og det er dikt om latteren og hverdagene. Noen av diktene fra boken er å høre på CD-en «Fanden Vet» (2002).
Dikt fra boken:
Tanter og onkler
Tantene legger ordene
rundt kaffekanne
Latteren er fugler gjennom
rommets tapetskog
Onklene står med hendene i lommene,
lager røyksignaler de unge jentene
putter under blusen
Mens tantene knaser kaker mellom tennene
tar onklene sats og brummer vitser
som strekker seg gjennom stuen
og klasker i veggene
Bak gardinene står jeg,
suger ord og biter av biler,
før en parfymert arm skysser meg
inn i en tryggere sone
Humlepiken
Hun løper på stier av gress
en sky av løvetann bruser rundt henne
Hun er humlepiken, et gyllenbrunt barn
med antenner for eventyrene blant
strå og blåklokker
Med syltetøyglass fanger hun insekter og drømmer
de gule ropene gjaller mellom dag og kveld
Hun har tiden på sin side
hvert minutt er en reise mellom prestekrage
og tusenfryd
Jeg ser henne der hun virrer gjennom dagene
Sum, sum, sier leppene og drikker luft
Floker
Jeg lå på bunnen av livet
kikket etter de fortapte
flyndrene, gamle støvler
og kjærlighetens rustne sykkelhjul
En dag kom du svømmende forbi
la dine drømmer og visittkort i håret mitt
Det er disse flokene jeg prøver
å gre ut
Fra anmeldelse:
”Det er en stor varme og en sann rikdom på gode metaforer, ordbiler, i versene i Truls Horveis nye og tredje bok ”Stjernehuset”.
Kolbein Falkeid i Haugesunds Avis 1992