Små fristelser

2025

«Små fristelser» er Truls Horvei sin første roman for voksne. Den utkom høsten 2025 på Kapabel forlag. Her møter vi Ole som er i sorg over at bestekompisen, Frank,  døde brått og altfor tidlig. Han skal kjøpe ullsokker og blir betatt av ekspeditøren Henny. Det viser seg at Henny kjente Frank godt. Dermed inviterer Ole henne med på kafé for å snakke om kameraten. Rakel, Oles kone er bortreist. Julaften nærmer seg, og følelser settes i sving.

Dette er en fortelling om ensomhet, sorg, lidenskap og vennskap. Ole er ingen livat person, men slår på sjarmør-knappen i møte med Henny.

 

«Små fristelser» (2025), roman av Truls Horvei.

Bokblogger Kjell Magne Gjøsæter skriver blant annet i i anmeldelsen som han gir karakteren 4 +:

«Horvei klarer på ein snedig måte å invitere lesar med inn i sitt lille univers. Det er noko med hovedkarakteren som treff ei nerve, tematikk som opptar mange, og dilemmaer og val ein må ta stilling til. Dermed har han kokt i saman ein interessant historie på ein stillferdig måte. (…)

«Små fristelser» er ein kortroman som speler på det melankolske. Kor djupt sitter gammal kjærleik når eit ekteskap mister piffen? Sorg, vennskap, ensomhet og følelser er nokre av ingrediensene i boka. Truls Horvei imponerer tidvis med sin kløktige fortellerstemme, og viser at han kan meir enn å skrive poesi.»

 

 

Noen gram stillhet

2021

«Noen gram stillhet» bærer preg av pandemien vi har stått i de siste årene. Og stillheten som du finner i naturen, i tomme gater og stillhet fylt med uro over den besværlige tilværelsen. Her er dikt om det umulige med å reise bort, kjenne blaff av glede over fuglesangen, og de tunge dagene når ensomheten fins både inne og ute. Når vil pandemien gi seg? Vi blir så inderlig lei av restriksjoner og mutasjoner.

Som det heter i bokens siste dikt, «Blues for 2020/2021»: jeg er lei av å vente/ lei av at vi aldri når fram til døren der det står: utgang/ lei av at det tar tid å vaksinere kloden.

Tysvær Bygdeblad skriver i en anmeldelse: «Det kunne vore dikt frå krigens dagar, og skildringane er gode og sterke. Men først av alt er det påfallande herleg å lese noko som skaper ein stillhet. Det er fortellarkunst.»

Dikt fra boken:

NÅR

Når håpet virker tynnslitt

når alt ser mørkt og trasig ut

når dagene sklir vekk og

ensomheten roper ut i gaten

når hjemme er der du puster

og lever uten andre fjes

 

når vår og sommer blir

unntakstilstander

når vi blir syke av å tenke på

at vi kan bli syke

 

da kan vi ro mot

en lysere morgen

trøste oss med at det ikke går

nedenom og hjem,

men det går over, det går

over en dag i den skjøre

framtiden

Frostskrift

2020

«Frostskrift» tar pulsen på noen måneder i 2018, i overgangen mellom vinter og vår. Diktene handler om et langvarig forhold, om barnebarn, å oppleve at dagene blir mer trøblete og om døden. Dette er dikt å kjenne seg igjen i, en skrift for snørike døgn og yr løvetann. «Frostskrift» er en diktbok om å ta vare på hverandre. Utgitt våren 2020 på Kapabel forlag.

 

 

Fars stemme

2017

”Fars stemme” tar utgangspunkt i en jeg-person som opplever at faren blir dement og gradvis mister biter av minnene sine. Det fører jeg-personen ut på en minnereise tilbake til barndommen, der forholdet til faren er sentralt. Den siste delen foregår i nåtiden der faren må på institusjon, og balansen i forholdet er forrykket. Utgitt på Wigestrand Forlag i 2017 og har kommet i to opplag.

«Fars stemme» ble en poesimonolog med skuespiller Lars Henri Aarnes i regi av Scenekraft i Haugesund. 17. november 2020 var det premiere på forestillingen i blackboxen i Festiviteten. Diktsamlingen har også blitt en kortfilm på 33 minutter, tatt i one take. Den ble vist under filmfestivalen i Haugesund i august 2020, og har også vært vist på Bømlo og Stord.

Paraplydrømmer

2014

Diktsamling utgitt på Margbok Forlag i 2014. Her fins billedrike dikt om regn og parpaplyer i mange varianter. Kjærlighet En samling billedrike dikt om regn og paraplyer i mange varianter. Kjærlighet, drømmer og stemninger går igjen, skrevet med både alvor og humor. Diktene varierer fra det korte og presise til lengre dikt om beatpoesi og en musikalsk selvbiografi. Utgitt på Margbok forlag i 2014.

 

Fanden vet

1991

Diktsamling, utgitt på Aschehoug 1991. Grunnstemningen er sorgmunter og litt desperat, uttrykket nærmer seg det surrealistiske. Dikter-jeget gjør verbale rundkast og er ofte selvironisk. Han kler seg gjerne i masker som han tar av og på, ettersom det passer.

Havfruehester

1988

Dette er debutboken til Truls Horvei. «Havfruehester» utkom vinteren 1988 på Grøndahl. Diktene er inspirert både av surrealisme, ekspresjonisme og postmodernismen. Her er dikt til noen av malerne Horvei setter høyt; René Magritte, Salvador Dali, Marc Chagall. For første gang berører han barndom- og ungdomstid, en tema som går igjen i ungdomsromanene hans og diktsamlingen ”Stjernehuset” (1992) og i diktboken «Fars stemme» fra 2017.

Stjernehuset

1992

Diktsamling utgitt på Aschehoug 1992. Minner og erindringer der barndom veksler med nåtid. Om å vokse opp i en blokk, i Stjernehuset på Landås i Bergen. Her er flere dikt å være far til småbarn; datteren til forfatteren, Line, får et eget dikt, «Humlepiken», og det er dikt om latteren og hverdagene. Noen av diktene fra boken er å høre på CD-en «Fanden Vet» (2002).

Siste kvelden

1996

Den andre ungdomsromanen til Truls Horvei kom ut 1996 på Aschehoug. ”Siste kvelden” er en fortsettelse av ”Blå strenger”, men kan leses som frittstående roman. Igjen møter vi kameratene Piddi, Stilken og Musen. Den siste kvelden før Musen flytter gjør de innbrudd på ungdomsskolen, og stjeler hoggorm på sprit og musikkutstyr. En bok om jenter, rock’n roll og gnagende samvittighet. Handlingen er lagt til Bergen 1973, lenge før mobiltelefon og pc-spill fantes, men situasjonene og episodene er høyst gjenkjennelige.

Blå strenger

1994

Dette er den første ungdomsromanen til Truls Horvei, utgitt på Aschehoug 1994. Tre kamerater; Piddi, Stilken og Musen er lei av å gå på epleslang. De bestemmer seg for å sjekke damer og starte rockeband. Handlingen er lagt til høsten 1972. Vi møter kompisene som blir med på talentkonkurranse i Bergenshallen.

En bok om vennskap, forelskelse, konflikter, lengsler og rockemusikk. Med replikker på bergensk og saftig banning – og mye forelskelse.
– Jeg setter denne boken høyt i forfatterskapet mitt. Moro å skrive, og disse typene da som mange har kjent seg igjen, selv om de oppdiktet, stort sett. Jeg ble aldri god gitarist, sånn som Piddien. Er litt misunnelig på han, sier Truls Horvei